Digitale verktøy og sagn
Hvordan kan du lære elevene dine om sagn på en spennende måte? Digitale verktøy kan bidra til autentisk læring hos mellomtrinnselever. I følge norsksidene.no, er sagn «en kort fortelling som har levd på folkemunne». I motsetning til eventyr, skal sagnene ligge nærmere virkelige hendelser. Fordi sagnene ble gjenfortalt, foregikk det også en form for diktning, noe som gjør at vi i dag kan ha flere ulike versjoner av det samme sagnet. Store norske leksikon på nett forklarer at det finnes tre hovedtyper sagn. Dette er historiske, overnaturlige og opphavssagn. Inn under disse finner man blant annet lokale sagn. Både lokale sagn og opphavssagn kan være med på å fortelle om lokal kultur og historie, for eksempel hvorfor et sted heter det det gjør. Det å lære om sagn kan dermed bidra til å øke elevenes forståelse for egen lokalkultur. Ser vi til den nasjonale læreplanen Kunnskapsløftet, finner vi et eget hovedområde innen norskfaget som går på språk og kultur. Hovedområdet Språk, litteratur og kultur innebærer blant annet at elevene skal «få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring». I tillegg skal de både «lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier». Her kommer blant annet sagn inn som en egen sjanger, som opprinnelig stammer fra en tid der langt fra alle kunne skrive. I den tidligere nevnte læreplanen finner vi også fem grunnleggende ferdigheter som skal inkluderes i alle fag. Digitale ferdigheter er en av dem, og er også representert gjennom kompetansemålene etter syvende trinn i norsk. Et av dem lyder som følger: «bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler». Digitale verktøy og sammensatte tekster er høyt vektlagt i læreplanen, av den grunn at dette er noe elevene med stor sannsynlighet vil møte i mange sammenhenger, både nå og i fremtiden. Skolen og lærerne har dermed et ansvar for å lære elevene både å bruke digitale verktøy og å kunne lese sammensatte tekster, i tillegg til å kunne produsere dem. Beck og Øgrim (2009) sitert i Giævær, Johannesen og Øgrims (2014:15-16) bok Digital praksis i skolen, forteller at elevene trenger både å lære digitale verktøy for å bruke dem, men også å bruke dem for å lære. Videre sier de om elevene at de "for det første må (...) bli trygge brukere av teknologien. For det andre må de opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer, og for det tredje må de få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet, slik at de får kompetanse til å påvirke det" (Beck og Øgrim, 2009). Det er altså tre områder elevene trenger innsikt og kompetanse innen, og som må inkluderes i undervisningen. En konkret oppgave som vil inneholde deler av de tidligere nevnte elementene, vil være at elevene i grupper skal skape en sammensatt tekst om et egenvalgt sagn, i Windows Movie Maker. Dette programmet er gratis og finnes på de fleste Windows-maskiner. Denne oppgaven kunne for eksempel vært gitt til elever på syvende trinn. Oppgaven går altså ut på å lage en film av et sagn, noe som innebærer adaptasjon. Elevene må dermed både finne og lese et utvalg sagn, for så å velge et, sette seg godt inn i det, for igjen å skrive det om til et film-manus. Deretter kan de starte filming og redigering. I et slikt opplegg vil de grunnleggende ferdighetene å kunne skrive, å kunne lese og å kunne bruke digitale verktøy være godt representerte. Men man kan samtidig se at ferdigheten å kunne regne må brukes spesielt i redigeringsfasen, i tillegg til at å kunne uttrykke seg muntlig vil være viktig når eventuelle replikker tas opp på film. Læreren setter rammer for oppgaven, og elevene må bruke hele seg for å skape et resultat. Læringen blir autentisk i og med at de ikke får fakta om sagn servert gjennom forelesninger, og dermed på mange måter må skaffe seg kunnskaper på egen hånd, med støtte fra lærer. Digitale verktøy blir sentrale gjennom hele prosessen, fra det å finne ulike sagn, skrive film-manus og til filming og redigering. Å lære om sagn kan dermed bli både lærerikt, morsomt og spennende. Beck og Øgrim (2009) i Giævær, T.H., Johannesen, M. og Øgrim, L. (red.) (2014): Digital praksis i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk |
Nøkken av Theodor Kittelsen (1892). Funnet på: ndla.no
Elever ved Støve VGS har filmatisert et historisk sagn fra Telemark.På skrivesenteret.no kan du lese mer om prosessen fra tekst til film. I undervisningsopplegget de beskriver er det tatt utgangspunkt i noveller, men er overførbart også til andre typer tekst. Bilde: pixabay.com.
|